Hola amigos :)

Vi vil takke alle som har bidratt med penger til skoleprosjektet til Misjonsalliansen her i Bolivia. Vi har nå overført pengene til dem og kontoen er avsluttet. Pengene vil komme mye til nytte og vi vet at de som får hjelpen vil sette stor pris på dette. Så en stor takk til alle sammen :)

Den siste uka har vi vært i La Paz å nøtet dagene. Vi har blitt utfordret med å ha ansvaret for alle barna på shelteret der vi er i praksis. Dette var en utfordring! Tempoet var høyt, men vi kom oss alikevell gjennom dagene med sang, tegning og lek. Vi har vært å tatt Manikyr for en billig peng, Helene og Silje har og vært hos frisøren. Vi har blitt kjent med en norsk mann som er gift med ei boliviansk dame, disse har vist oss rundt i La Paz. Der blant annet innsiden i regjeringsbygget og sett rettsaler på grunn av at hun er advokat. Vi var og hjemme hos dem å fikk en boliviansk lunsj, veldig godt å veldig koselig :)

Ute på en resturant

I regjeringsbygget, presidenten var på en reise så han var ikke der.

I helgen har vi vært på kino å sett 2012, solt oss, slappt av, vært ute å spist middag med venner og vært ute å sjekket nattlivet :) Dette var utrulig kjekkt å få se hvordan nattlivet er i La Paz. Litt merkelig å være de eneste lyse i hele lokalet. I dag har vi brukt dagen til å handle inn de siste tingene vi ønsker å ha med oss hjem til Norge. Vi har funnet ut at det begynner å minke på tiden, det går med storm skritt nå mot hjemreis. Samtidig som det blir kjekkt å reise hjem til venner og familie, blir det og trist å reise fra La Paz og de vi har blitt glad i her nede. I kveld skal vi ut å spise på Mongos som en fin avsluttning på helgen. Nå har vi kun 2 dager igjen i praksis, hjemreisen starter på Torsdag og vi er hjemme Fredags kveld. Setter pris på stoooort oppmøte med det norske flagg :) Hehe :) Gleder oss til å se dere alle igjen :)

Stor klem fra Helene, Silje og Gry Anette :)

Ein helga tur te Sucre å Potosi:)

Mens Gry Anette og Silje bestemte seg for å ha ei rolige helg i La paz, reiste eg, Kristin å Åse Britt til Sucre å Potosi:) På torsdagskveld satt eg meg igjen på ein 12 timers long busstur for å komma te Sucre. Me var framme ca. 08.00. Sucre er Bolivia sin finaste by å ligge på rett under 3000 meter over havet. Trøtte etter bussturen fant me oss ein koslige cafe å fekk i oss litt frukost. Me rusla litt rondt i byn å fekk handla litt før me satt oss på ein guidabusstur opp te eit dinosaurus museum. Me fekk beskjed om at ditta museume va utrulig bra å verd å få me seg... veit kje heilt om nåken av oss 3 heilt vil sei seg enige i da. Turen gjekk ner igjen te sentrum av Sucre, der me brukte dagen på å sjå oss meir rondt før me satt oss på ein taxi til Potosi. Turen til Potosi med taxi skulle ta ca. 2,5 time. Men sio me befinne oss i Bolivia tok turen godt øve 3 tima;) Nåke me syns e veldig sjarmerande å irriterande me Bolivia på samme tid er at ein må finna seg i at ting tar meir tid en ka da i utgangspunkte sku... Vel framme i Potosi, kl. 10 om kvelden fant me oss eit hostell å bu på for natto.

Kristin å Åse Britt i Sucre:)

Helene å Kristin i Sucre:)

Ei gammal dama i Sucre so fekk resten av middagen vår:)

Onda ein store dinusaur:)

På dinusaurus museum:P

Potosi har ein longe histori bak seg. Byen ligge med foten av eit stort fjell so hette Cerro Rico. I dette fjellet har dei i fleire tidår leita etter sølv. Det var ein periode litne Potosi var på samme størrelse som London. Hovedmålet med dinna turen i heljo var disse sølvgruvene som menneskene i Potosi fortsatt arbeider i. Så på lørdagsmåroen sto me opp og blei henta med hostelle kl. 09.00. Me blei kjørt til eit "gruvemarked" der alle på gruppo kjøpte dynamitt, cocablad og brus. Me hadde og med oss ei flaska med alkohol. Dette er fordi det er vanlig å ha med slike gaver inn til gruvearbeidarane. Og me fekk beskjed om at dei kunne bli ganske fornærma viss turista kom inn uten nåke til dei. Etter på fekk me utdelt hjelm me lys på, regnboksa å regnjakke å støvla før me satt oss i bussen igjen og blei kjørt opp til gruveområde.

Åse Britt å Helene å klare for tur i gruvo:)

På vei opp te gruvene, me Cerro Rico i bakgrunnen:)

Når me var framme der me skulle begynna å gå inn i gruvene var nervene på høgspen. At eg virkelig hadde sagt meg frivillig te å gå inn i nåken kanala so føre ein longt longt inni eit fjell var for meg då utrulig uvirkelig. Da jobbe omtrent 7000-8000 mennesker inne i fjelle. Da er mongen forskjellige "selskaper" som jobbe kvar for seg. Så ingen har egentli krontroll på ka tid nåken andre sprenge øve håvene på dei. Ditta tar monge liv, itillegg er det monge andre ulykker i fjellet som tar liv. Ca. 20 arbeidere dør i året i fjellet. Cerro Rico er innbyggerene i Potosi sin velsingnelse samtidig som det er ein stor forbannelse. Redd eller ikkje, inn i fjelle skulle me alle 3. Guiden vår førte oss longt inn i fjelle i nåken tronge kanala, nåken gonge kunne me gå beint, andre gonga motte me gå me bøyd rygg mens me andre gonga motte krypa mullom fjellsidene for å komma oss framøve. Heile veien gjekk me ner øve å lengre å lengre inn i fjelle. Eg so hadde vert utrulig redd før me skulle gå inn følte meg heilt trygg på vei ner øve i fjelle.. Etter kvart begynte me å møte på arbeidarene, fekk gitt dei presangene å hørt på noen av historiene. Nåken av dei me møte hadde arbeid i fjellet i opptil 36 år. Dei såg så slitne å trøtte ut og blei veldig glade for da me hadde med til dei. Då me møte på ein gutt som var med faren å arbeide i gruvo, motte eg bere gå vekk frå gruppo ei lito stond for å unngå at tårene skulle begynna å trilla, guten var bere 13 år gammale. Da va so sterkt å sjå den litne guten så sto der å tok imot brusen me hadde med. Å sjå han på 13 år å dei andre arbeidarane so hadde arbeid i gruvene i opptil 36 år, ga meg ein liten peikepinne på ka framtid den litne guten hadde føre seg. Å eg syns bere da er so utrulig urettferdig at da bere er sånn da er. Guiden vår hadde sjøl arbeida i gruvene i 7 år, han var 24 år. Me blei og fortalt at sist veka hadde ein gutt på 15 død i gruvene pågrunn av ei ulykka.

Gruppo nere i gruvo:)

Helene å Kristin i gruvo:)

Helene med Tio benito:)

Me fortsatte ei stond vidare inn i fjelle til me kom til ein av gudene som arbeidarene tilber i fjellet. Denne guden blei kalla tio benito. Denne guden blir på ein måte ein dejevel, for arbeidarane meiner at sio dei er nermast han, er det lurast å tilbe han og for å vera på den sikra sio..


I tillegg til dette tilber dei jodermor og hver gang dei drikker alkohol(nåke dei gjere heile veien må dei tømme litt ned på bakken å dele med jodermor sånn at hu ikkje skal bli sint å ta liv). Me fant fort ut at det er vanlig å drikke med dei fleste ein møter på i gruvene. Dette gjorde guiden vår også, og vi såg fort at han blei blank og rød i augene. Nåke me syns va ganske ekkelt med tanke på at det var han som skulle få oss utigjen.. Dei 2 timene vi skulle være i gruvene blei til 4. På slutten begynte eg å Kristin å kjenne at me begynte å bli litt redde. Grunnen til at me motte være so mykje lengre nede i gruvene var for at vi hadde blitt sittende forlenge å snakke med nåken gruverarbeidare, å me motte då venta på at nåken andre arbeidare skulle bli ferdige med å lasta nåken vogner med stein før det var plass for at me gjekk igjønno gruvene igjen.


Men me kom oss ut i live:) Alt i alt var da ein bra tur! Eg trudde da skulle bli mykje være å sjå gruvearbeidarane enn ka da va, da værsta va å sjå dei små guttane so gjekk rondt der nere.


Etter på fekk me sitt oss litt rondt i Potosi før me igjen satt oss på ein nattbuss heim igjen te La paz:)

Potosi med Cerro Rico i bakgrunnen:)

Åse Britt, Helene å Kristin i Potosi:)

Eg er veldig gla for at eg har gjort da no i etter tid. Men hadde eg fått muligheten te å gå ner i gruvene igjen hadde eg ikkje gjort da... Da er ein litt sånn "ein gong i live" ting:)



Klem frå Helene:)

En liten oppdatering :)

Heisann heisann.
Denne uka har gått veldig fort, siden det var helligdag på mandag. Denne uka har vi jobbet på den nye plassen, gatebarnprosjektet. Det har gått veldig fint, vi har for det meste vært med det små barna på shelteret. Barna kan være helt ned til bare noen dager gammle, vi blir jo helt oppslukt av de søte små :) Vi kjenner oss enda litt nye i gamet på dette shelteret, men det kommer litt etter litt. Vi tror det er til stor hjelp til oppgaven vi skriver, det å få være på shelteret på grunn av at da får vi sett hva barna gjennomgår før de blir plassert på et barnehjem.

Denne helgå reiste Helene med 2 andre jenter til en by som heter Potosi. Gry Anette og Silje ville være igjen i La Paz å nyta frihelgå si det kun er 2 helger igjen før vi vender nesene våre hjem til Norge. Gry og Silje var idag å hentet brudekjolen til Silje som var ferdig idag. Den ble utrolig fin og Silje strålte :) Kjekke dag med brudekjolen ferdig, vært ute å spist og bare kost oss ute i handlegatene i San Miguel :) Vi tenker at vi må nyte fridagene nå før vi kommer hjem til skole og stress. Ellers er det nok ikkje så mye nytt her på denne kanten av jorden. Vi begynner å tenke på hva vi skal ha med til alle våre kjære hjemme :) Gry Anette er ikkje helt i form, men de andre 2 er friske å raske. Vi håper vi slipper noe mer sykdom nå den siste perioden vår her i La Paz.

Klem :)

Tur til Copacabana (Titicacasjøen)

Copacabana, her er bolivias eneste offisielle strand!

Gjengen som var på tur :)

Fredags morgen satte vi oss igjen på bussen, men denne gangen gikk turen til Copacabana (Titicacasjøen). Det var Kristin, Tonje og oss 3 som reiste. Turen trengte 3,5 t med buss og vi var fremme i Copacabana i 12 tiden så vi hadde hele dagen foran oss. Vi fant oss et veldig fint hostel, veldig lukseriøst med den beste resturanten i byen. Her fikk vi endelig prøve den berømte ørreten (trutcha) fra Titicaca sjøen. Etter å ha spist en deilig lunsj fant vi ut at hostellet hadde et hot tub. Dermed ble den planlagte turen ned til byen avlyst. Der ble vi sittende i 3 hærlige timer. Vi fikk til og med med oss solnedgangen siden hot tube hadde utsikt mot Titicaca sjøen.

I hot tubbe :) Digg!

Etterpå var det middag før vi sjekket nattlivet i Copacabana. På lørdagen gikk turen til Isla de sol (Soløyå), som var 1,5 t med båt fra Copacabana. Da vi kom fram måtte vi presse oss opp en lang trapp, 20 min oppover. På 4000 moh er dette veldig tungt, blir en del tungpustet. Det er bare høyden sin feil :p På isla de sol fant vi oss et greit hostel som vi sjekket inn på, denne dagen gikk bort på avslappning og utforsking. Søndags morgen gjorde vi oss klare til en gå tur på øya. Fra sør til nord trenger det 3 timer å gå, her på denne øyen er det en berømt hvit strand vi ønsket å se. Etter 2 timer fant vi en stein strand, Helene og Gry var fornøyd med denne og vendte derfor nesen hjem igjen for å ta båten tilbake til Copacabana. Ble altså en hotell natt på dem. Silje, Tonje og Kristin gikk videre for å se mer av øya, etter 1 time fra steinstranden fant de den hvite stranden. Der slappet de av før de gikk videre. Turen gikk rundt nesten hele øya og tok ca. 10 timer. Etter å ha hørt hvordan denne turen var, var Helene og Gry glad for at de hadde snudd og heller tilbragt kvelden på hotellrommet med avslappning. Silje og de 2 andre var likevel fornøyd med turen og tok en natt til på soløya. Mandagen møttes vi i Copacabana og tok bussen hjem til La Paz. Vi kunne være en dag lenger på reis fordi mandagen var en offentlig helligdag her i Bolivia. Den dagen var allehelgensdag, der alle bolivianere kler seg i svart og samles på kirkegårdene for å minnes de døde.

Soløyå
Soløyå

Vi har i dag hatt første dag i ny praksis. Denne praksisen er litt variert. Det er et shelter for gatebarn, eller barn som blir misshandlet hjemme. Her har de en krisetlf som folk kan ringe til dersom de har en bekymring angående barn og deres ivaretakelse. På dette shelteret bor barn en liten periode før de blir sendt videre til et barnehjem eller hjem igjen. Vi skal være hver vår dag på ulike poster på dette shelteret. En dag skal vi være med på utrykkning med rescue teamet som har krisetlf, en dag med doktoren på shelteret og to dager hos barna som har kommet innfor shelteret. Her skal vi være de 2 siste ukene før vi reiser hjem. Ser frem til å være her, virket spennende.

Silje har i dag vært å prøvd brudekjolen for andre gang. Hun ble veldig fornøyd og gleder seg veldig til slutt resultatet på lørdag.

Nå skal vi nyte de siste ukene i sommervarmen i La Paz.

Stor klem fra oss :)

Helgetur til Salt ørken (Salar de Uyuni)

I helgen var vi på tur til salt ørkenen, som blir kalla Salar de Uyuni. Plassen Uyuni ligger ca. 11 timer fra La Paz med buss.

Jentene på tur :)
Leker oss med kameraet ;)

Turen startet fra La Paz med turistbuss fredagskveld, kjørte 11 timer på natten. Turen var overraskende bra, vi sov mesteparten av turen bort til Uyuni. I Uyuni fikk vi oss frukost før den guida turen ut i salt ørkenen begynnte. Vi presste oss inn i en full bil med turister og hompet avgårde. Vi stoppet for å se på noen utslitte tog som hadde blitt brukt til å frakte salt frå saltørkenen til Potosi. Så gikk turen til salt ørkenen, salt ørkenen er en uttørket innsjø som hang sammen med titicaca sjøen før. Salt ørkenen er blitt kåret til det første naturunderet i verden i 2007. I salt ørkenen fekk vi se et vann som boblet på grunn av lithium som var blandet med saltet, så det boblet selv om vannet var kaldt. Deretter gikk turen til hotellet vårt som låg midt i salt ørkenen, ca kl 1 på dagen. Der blei me vinka til og forlatt og fikk beskjed om at vi ble hentet kl 1 neste dag. Vi stod igjen med 2 kyllinghamburgere hver, noen bananer, vann og cola. Og takk og lov for Pringelsen. Senere på dagen fikk vi erfare at dette hotellet ikkje er et hotell, men heller et museum. Vi fikk ofte turister inn på rommet vårt som var på sightseeing rundt. Dette ble et irritasjonsmoment, DUMME TURISTER :p Dette såkallte salthotellet hadde ikkje dusj, ikkje vask og ikkje et do som det gjekk an å trekka ner i. For en opplevelse..I begynnelsen var Helene litt frustrert over å bo her i et heeelt døgn. Gry og Silje tok det litt mer med ro. Etter å ha roet Helene ned så såg vi alle sjarmen med å bo der. Alt rundt oss var laget av salt, skulpturer, sengen, nattbordet, veggene, bord, stoler osv... Det var og en suvenir butikk som vi fikk brukt litt penger i, da steg humøret på oss alle betraktelig :) Utenom oss på dette salt hotell museum tingen jobbet det 2 stk, de laget middag og fant et stearin lys etter sol nedgangen så vi skulle klare se noe. Frukost var klar kl 8, me ville sove litt lenger men blei vekka. Me trur frukosten var så tidlig på grunn av turistane så komme å kikke litt utpå dagen. Etter å tatt en del bilden ble vi hentet på søndagen. Da gikk turen til en kaktus øy midt i salt ørkenen som hetet Isla de pescado. Her gjekk me på en liten fjelltur, me trudde me skulle dø av varmen og av slitet. Når vi kom ned fant vi heldigvis en vask og et do som funket. Endelig! Denne kaktus øyen var veldig fin, her spiste vi lunsj i sol steiken, noe som Silje godt skulle få kjenne på kroppen i ettertid. Hørt om solkrem Silje? ;) Turen gikk videre til en vulkan, salt ørken er omgidt av mange vulkaner. Denne vulkanen vi besøkte var ikkje aktiv lengre. Nedfor vulkanen gikk det fullt av lamaer og rosa flamingoer. Så gikk turen tilbake til Uyuni der vi fikk oss litt skikkelig mat før det var på tide å sette seg på den lokale nattbussen som skulle gå til La Paz. Turen var skikkelig hompete og skranglitte. Silje hadde problem med å holde styr på tingene sine i tillegg til at hun var puten til en koreaner. Helene og Gry Anette satt litt lenger fremme i bussen. Gry hadde et tv rett oppforbi seg som skranglet veldig, virket veldig løst. Gry satt der bekymret for at tv`en skulle dette ned, men Helene sa det var ingen fare og sovnet. Gry tenkte jaja får prøva å sova hu og, men så smallt det. Plutselig satt Gry med et tv i hendene i mørknå på bussen. Måtte då vekka Helene som vart ganske så øvegidde. Etter om og men vekket vi en stor bolivianer som satt framfor oss, "Mira aqui, mira aqui!". Han fikk sprunget ned til buss sjåføren og fikk tak i en lommelykt slik at vi fikk koblet fra tv`en. Etter dette var turen behagelig, mas o menos. Alt i alt en flott tur, ledd mye av alle situasjonene vi har kommet opp i på kun en helg :) Anbefaler alle en tur til saltørkenen, fantastisk fint. :)

Salt hotellet (Hotel de sal)



Saltørkenen :) Kaktusøyen midt i saltørkenen
Vulkanen, nedfor ser du fullt av lamaer.

Stor klem fra oss 3 i Bolivia <3

Liten oppdatering

Heihei folkens :)

Kjekkt å hørra at mange følge med oss her nede i Bolivia :) Fekk beskjed om at vi skrev alt for lite blogg her, men vi føler at vi legger ut når det er noe som skjer her utenom det vanlige. Fordi hverdagen vår har bestått i spansk undervisning, barnehjemmet, henging, shopping, soling og slikt i fritiden. Nå er Gry Anette og Helene ferdige med de 60 timer obligatoriske spansk undervisningen. Hærligt :) Silje har enda noen timer igjen siden hun har vært syk. Helene vurderer om hun skal ta noen flere timer, mens Gry er fast bestemt på at hun er ferdig :)

Idag var vi på barnehjemmet for å intervjue til oppgaven vårs. Så nå er det bare til å starte å skrive på oppgaven, selv om mange andre ting frister mer når vi befinner oss i Sør Amerika :)

Idag var vi og å bestillte tur til Salt ørkenen (Salar de Oyuni) som ligger 11 timer fra La Paz med buss. Vi reiser imorgen kveld (Fredag) og er tilbake i La Paz Mandags morgen :) Blir kjekkt :) Jentene på tur, denne gongen blir det bare oss 3 som reiser. Vi skal overnatte en natt på et salt hotell, alt er laget av salt, spennende! Vi må utnytte helgene som er igjen av oppholdet derfor blir det sikkert reising igjen neste helg og, da tenker vi å reise til Copacabana som ligger ved titicaca sjøen,3 timer kjøring. Her ligger Bolivias einaste offisiella strand. Så då håpe me på fint vèr :) En liten båt tur ifra der ligger Isla del sol som er en øy med fin natur og mange hvite strender på rekke å rad :) Digg :)

Sånn ellers så går det greit med oss alle. Ungene på barnehjemmet synes det er kjekkt når vi er der og vi føler oss nyttige. Vi tror og håper at vi er med på å gjøre hverdagen til alle de søte små bedre.

Klem fra oss :)

Ein tur ner te jungelen i Rurrenabaque

Når helgo kommer her i La paz e da kjekt å komma seg litt rondt i Boliva å sjå da fantastiske lande me bur i fortio! Helgo so va reiste me ner te Rurrenabaque. Ein liten landsby so ligge nord for La paz. Måle va å såva der ei natt før me skulle kjøra i 3 tima for å komma ut i jungelen, etter tre timer med bil hadde me 3 timer med båt/kano føre oss. Alt var bestilt og sekken var nesten ferdig pakka på torsdag, to timer før me skulle reise fekk me beskjed om at flyet vårt var kansellert, å at reisebyrået me hadde bestilt igjønno bere hadde klart å ordna me eit 6 mannsfly te oss. Da vil sei at da var 2 som måtte vente til dagen etter på med å komme ner te Rurrenabaque. Helene, Gry Anette, Kristin å Aleksander reiste med 6 mannsfly på torsdagen mens Åse Britt og Silje kom ner på fredags måron og møtte oss andre derJ Me blei henta av taxien her på casaen mykje tidligare enn avtalt, så da va bere å kasta seg rondt å få resten av tingo pakka før me kjørte opp te flyplassen på El alto. Når me kom fram te flyplassen viste da seg at me skulle fly i frå militærbasen på El alto. Me va alle 4 veldig spente på kossen flye me skulle fly va, ingen av oss har nåken gong flydd eit so lite fly!!
Me fekk presst oss inni da litla flye i sammen med to pilota. Så forresten sa at da va kjempe trygt å fly ner. Ingen problem;) Flye starta å me fekk alle eit kick når da begynte å letta, da gjekk so utrulig fort!! Turen ner gjekk bedre enn nåken av oss hadde trudd, me fløy veldig lågt, å da va kult å sjå El alto, La paz, andersfjellene å amasonas frå ditta perspektiveJ Landingsplassen i Rurrenabaque va ein liten hompitte vei, å me va litt bekymra for at flye ikkje skulle ha nåkk plass å landa på.. Men da gjekk heldigvis fint å fly fekk normal fart før me svingte av å kjørte inn på ein grassbakke i nærheten som var flystripå..

Flye vårt ner te Rurrenabaque:)

Bilde frå flye når me flyr øve amasonas:)

Vel framme i Rurrenabaque blei me henta av reiseselskape å kjørt inn te sentrum der me skulle bu på eit hotell ei natt. Da fysta me gjore var å oppspora mat, ittepå fant Aleksander å Kristin ut at di ville låna motorsykla å sjå litt meir av byen på den måten. Gry Anette å Helene fant ut at da va tryggast å bere gå å sjå seg om før di fant kvar sin hengekøye å kvilte litt. Rurrenabaque e ein utrulig liten å sjarmerande by, me likte oss godt der å kunne godt hatt nåken døgn te der. Når Aleksander å Kristin va ferdige me motorsykkel ronden sin gjekk me å fant ein liten bar so hette moskitobar. Der samla det seg mangen backpakkere iløpet av kvelden.. Me var der ei stond før me fant veien tebake te hotellet. Da va lett å merka forskjellen på klimae nere i rurrenabaque å la paz.. da va utrulig varmt å da va perioda me trudde skulle smelta vekk;) 40 grader er digg!
Dagen etter (fredagen) sto me tidlig opp å åt frukost på hotelle. Pågrunn av varmen hadde ingen av oss såve godt, så da va ein trøtte gjeng so fant turen bort te reiseselskape, der me skulle reise frå. Der traff me Åse Britt å Silje. Så då va da bere te å hiva tingo våras på taket på bilen å begynna å kjøra.

Klare for jungelen;)

Itte me hadde kjørt eit par tima kom me te ein liten by so hette Santa rosa, der fekk me lunsj. Di hadde masse dyr der me åt, itte ei stond kom da ein svarte apekatt ner frå treno å holdt oss me selskap. Me falt alle for dinna sjarmerande skapningen so gladlig kom te oss.

Så var da påtide å komme seg til båtene. Me kom ner til ein elvebrede, elven hette Rio Beni. Der møtte me guiden vår for turen. Fernando, på 27 år, som kun snakkte litt engelsk. Me satte oss i båten å begynnte å kjøra oppøve elvo. Der blei me møtt av eit utrulig dyre liv. Aligatorene låg som perler på ei snor rondt oss, dei største var 3 til 4 meter. Det var også masse skilpadder, fugler, carracay, apekatter rondt elvebredden. Turen opp til hytto me skulle bu på tok ca. 3 timer. Då fekk me mat å slappt litt av før alle, uten om Helene so hadde vondt i håve itte ein heil dag i steikane sol, for ut å lyse på aligatorane når da va blitt mørkt.

Båtane me reiste me:)

aligator, dinna hette Pedro;)

Carracaya

Hytto me budde på:)

Apekatta me møte på longs elvebredden:)


Dagen itte på (Lørdag) sto me opp tidlig, då skulle me inn på pampasen (sletta) å leite itte Anaconda slanger. Då var da på med støvla som me fekk låna. Me gjekk longt inn på pampasen. Guiden vår, Fernando ga alle jentene ein kvarsin blom i håre. Sjarmørane her nere e da mongen av;) Itte å ha gått eit stykke kom me fram te ein innsjø, da var der me skulle begynne å leite itte anaconda slangane. Innsjøen var stappfull av caiman, ein aligator som er veldig aggresiv. Den største me såg var 6 meter! Å den såg me nere me elvo der me kjørte båt fram å tebake heila heljo. Me begynte å gå, alle etter guiden. Best å vere på den sikkra sio;) Me fant mange dyr på turen våras, men da va bere Åse Britt å guiden så fekk sitt ein anaconda som forsvant lynkjapt. Me andre kom litt lengre bak å hadde meir enn nåk me å finna ein plass å plassera beino i den myro Fernando hadde ført oss uti;) Men da å gå innøve pampasen va ein opplevelse i seg sjølv å me va alle enige om at sjølv om me ikkje fekk sitt ein Anaconda va da ein bra tur så me ikkje ville hatt bytta ut for nåkeJ Vel tebake te båten fekk alle tømt støvalene sine for da sista vatne dei hadde i itte turane øve myrene. Turen gjekk te hytto, der me fekk middag før me bytta te badekler. Ein kan ikkje ha vert i jungelen uten å ha bada i den bruna elvå i lag me pirraja, aligatora å rosa delefina;) Me va litt skeptiske på turen bort te badeplassen.. men når me fekk sjå delefinane so svømte rondt oss hoppte Kristin, Aleksander, Helene, Åse Britt å Fernando uti for å svømma me diJ Dessverre var di ikke so tamme, da nærmaste me kom var 2-3 meter. Mens me bada såg me aligatorane så låg innte elvebredden å såg på oss, men Fernando sa at aligatorane kommer ikkje uti viss det er delefiner i nærheten, så da va heilt trygt;) Me kunne kjenne at pirrajane beit litt når me svømte rondt.. Etter ein 20 minutter med bading for me tilbake te hytto, dusja å reiste ein tur inn te sun set bar, som var ein bar/cafe som låg eit stykke i frå våras hytta me båt. Der såg me solå gå ner øve pampasen før me gjekk inn i baren og hang oss på ein gjeng som satt der å spilte gitar å songJ Når det var påtide å reisa tilbake til hytto vår for å eta middag fekk Helene og med seg da å lysa på aligatora itte da va blitt mørkt. Aligatorane sine auge blir røe når ein lyse på di, mens caimanen sine auge blir blå. Når me lyste inn mot elvebredden såg me tett i tett med røe prikka øve alt! Inni mellom kjørte me forbi plassa der da va mongen baby aligatora samla på ein plass, dei har gule auge, å me såg oppte 200 lysanes gule auge så låg å såg på oss! Da va utrulig kultJ Ein plass i løpet av elvo på vei te hytto stoppa Fernando motoren på båten å me blei ligganes å flyta med strømmen. Da va heilt mørkt rondt oss, dei einaste lyso me såg va ildflågene så va i toppen av trenå, å me hørte lyden i frå alle dyro rondt oss. Å stjernene lyste kjempe klart ner..

På Anaconda jakt på pampasen

Heile gjengen på SunsetBar:)

Vel framme me hytto åt me middag å spelte litt kort. Nåken gjekk å la seg for å vera klar te dagen itte på mens nåken blei igjen ute, me blei sittanes litt i hengekøyene, såg på stjernene, ildflågene å hørte på stilheten frå amasonas før me og gjekk inn å krøyp onda teppene..
Altfor tidelig neste måren kom Fernando, hal 6. Vamos! Vamos! (Me drar! Me drar!) Her e da ikkje grunn å visa nåke nåde;) Me håppte I klerno å kom oss I båten, me motte skynta oss litt for å få med oss soloppgongen. Å stå der å sjå solo komma opp øve pampasen va verdt å få med seg, sjølv om me motte stå opp tidligare enn nåken av oss følte for;) Itte på åt me frukost før me reiste for å fiska pirraja. Itte me hadde fått ein fisk å to gjekk da opp for oss at da va ikkje so mykje å vera redde for dagen før når me hadde bada med di. Me kan sei da sånn at di va litt mindre enn ka me hadde sitt for oss;)

Her fiske me itte pirraja:)

Etter på va da tilbake til hytto, eta litt å pakka før me begynte på båtturen tebake. Me har hatt ein herlige tur ner i varmen. Å når me kom i bilen såvna alle. Framme i Rurrenabaque sjekka me inn bagasjen vår før me blei kjørt te flyplassenJ Flye me fløy opp igjen i til La Paz var litt større enn ka me flydde ner i, ditta tok opp te 20 personaJ Itte 45 minutt landa me i La pazJ Sjølv om da va litt kaldare her oppe( heima i La paz) va da godt å komma tebake te casaen:)

Me har hatt ein bra tur!! Å glede oss te neste tur me skal på, å resten av dagane me har føre oss her nere:D

Klem frå Silje, Gry Anette og Helene.