Hverdagen her i La Paz

Heihei alle sammen :)

Tenkte bare å fortelle litt hvordan hverdagen vår er her borte.

Nå etter intro uken har vi begynnt som normalt igjen her borte. En vanlig dag her er at vi begynner om morgenen med 3 timer spansk hver for oss og så holder vi på med litt spansk lekser. Godt å få det gjort før vi halv 3 går til barnehjemmet. Denne uken skal vi være med de minste barna, rundt 1 år :) Veldig kos :) De er så søte alle sammen, men bakgrunnen deres er grusom å høre. En unge hadde de funnet på gaten, moren var alkoholiker. Så denne uken skal vi være med å aktivisere ungene, mange trenger gå trening av oss og mye stimuli. Fordi mamamitaen har ikke mulighet å gi dette til alle siden hun har 10 småe barn å bytte bleie på, gi mat osv. Derfor er vi en stor ressurs. Vi er og med på å gi barna grøt. Kan ikke forstå at mamaitaen klarer å mate alle 10 barna på en gang. Kan tenke dem gråter mye da når de ikke får mat før til slutt f.eks. Hver unge får mer oppmerksomhet, kan bruke lengre tid med matingen, mer fysisk aktivitet og mer stimuli når vi er der. Vi føler oss virkelig til nytte på denne avdelingen! Neste uke blir vi plassert over til et av husene som er på barnehjemmet, der er barna rundt 3 til 8 år. Da får vi mer brukt spansk kunnskapene vår. Her skal vi da være ut

praksis perioden. Etter barnehjemmet pleier vi enten å slappe av hjemme på casa allianca eller så går vi ut å spiser i byen. Vi kjenner vi er veldig slitne på kveldene her, vi tror det skyldes mange nye inntrykk hver eneste dag.

Her er den middagen med de ned fryste potene som Mor og Far til Gry Anette ville se. Dette er en boliviansk middag med kylling, nedfryste svart potet og store mais og en slags suppe. Smaker helt ok.

Helg :)

Tenkte å skriva litt om koss me he hatt det her i helgå :) På fredag var siste dag av intro uken, vi var å fikk høre om hiv/aids, der til og med en dame med denne sykdommen kom å snakket om det. Det var en sterk historie. Denne damen hadde blitt smittet av mannen sin som hadde vært borti andre damer. Så når hun ble smittet reiste han fra henne og barna. Så nå måtte hun streve med å holde seg frisk både for hennes egen del og barna og i tillegg prøve å brødfø barna! Denne dagen sluttet vi tidligt, fordi vi skulle hjem til casa allianza og lage til fest på kvelden. Vi skulle lage mat til 60 personer. Noen bolivianske studenter skulle komme på besøk, de skulle stå for underholdningen og vi skulle stå for maten. Lasagne og fuccacha brød og til dessert fruktsalat med is, brownies og iskake som ikke fikk tid til å stivne. Vi hadde dårlig tid på å lage alt dette men alt ble vellykket :) Med unntak av browniesen so Helene å ei av dei andre volentørane hadde ansvar for(Hehe, sjokk:P) Kvelden var veldig kjekk, men utfordringen var å snakke med dem på spansk.

Dekket til fest

Gjestene

Voluntørane

Bolivansk dans

Silje ble dratt med opp for å danse

Gry og Helene med bolivianske festhatter

Lørdagen slappet vi av og tok oss en tur til San Miguel der vi skulle kikke på brudekjole til Silje. Hun kikket i noen blader og fikk tegnet kjolen slik hun ville ha den. Den ble kjempe fin! De tok mål av Silje på hele kroppen så nå kommer brudekjolen til å sitte PERFEKT! Vi ble veldig gira etter å ha vært å funnet kjolen til henne, spiste litt lunsj i byen før vi reiste tilbake til casa allianza der vi bor. Lørdagskvelden lagte vi kylling salat og så på film sammen med de andre voluntørene. Kjekk dag :) En av voluntørene inviterte oss med på ridetur i Andesfjellene, dette sa vi ja til. Gry Anette var noe tvilende, hørtes skummelt ut å ri når hun ikke kan det. De andre 2 gledet seg veldig til rideturen opp til Djeveltannå (et fjell som er noe spesiellt).

Silje i brudekjole butikken:)

Da søndagen kom var vi alle klar til ridetur selv om vi var noe nervøsne. Gry Anette fant seg en liten søt hest hun likte så da roet hun seg noe. Helene sin hest likte ikkje andre hesta, var noe usosiale. Dersom det kom noen andre hester i nærheten spennte den kraftig med bakbeina. Silje sin hest var veldig koselig og hun ville tatt den med hjem til Stavanger :) Turen var bratt opp på fjellsidene på en smal grusvei som hadde en bratt skråning på siden av seg. Turen opp gikk fint men turen ned var veldig skummel. Tankene spannt fort rundt i hodet, tenk viss hesten springer utfor kanten, tenk viss vi sklir utfor!!Hjelp! :p Men turen gikk heldigvis bra :) Vi fikk sett en veldig fin utsikt over hele La Paz oppe på fjellet så turen var veldig bra og vi konkluderte med at det var veldig kjekkt å ri :) Resten av søndagen skal vi bruke på å lade opp til en uke med spansk timer og dager på barnehjemmet. Kjekkt dere følger med oss her nede. Vi har begynnt å tenke litt på hva vi skal bruke pengene på her nede som folk har satt inn på kontoen. Vi tenker vi skal bruke det på skole prosjekt. Fordi etter denne introuken har vi sett at pengene trengs der. Dere kan enda fortsette med å sette inn penger. Takk til alle. Vi har det bare bra her nede, men tenker masse på alle hjemme. Håper alle har det bra.

Djeveltanna

På vei opp til djeveltannaHelene på vill-hesten sinUtsikten over La PazSilje med sin hest

Gry Anette og Åse Britt på vei ned igjen.

Klem fra alle oss 3 :)

En uforglemmelig dag!

Også dagen i dag startet tidlig! Vi var oppe 06.45, og skulle reise ut for å se på noen av prosjektene til Misjonsalliansen. Vi, volentører og studenter, ble plassert i tre minibusser og fikk beskjed om at det ville ta tre timer å kjøre til stedet hvor prosjektet var. Turen var lang, men også kjekk! Det var mye vakker og annerledes natur og se. Landskapet var majestetisk! Man så andesfjellene strekke seg så langt øye kunne se! Og denne fjellkjeden er helt utrolig! Fjell har man jo også i Norge, så man skulle ikke tro dette var noe spesielt, men det er det! Helt annerledes enn jeg (Silje) noen gang har sett! Kan ikke beskrives med ord. Vi fikk også sett Altiplano. Eller, rettere sagt, vi kjørte langs Altiplano et godt stykke. Dette er en høyslette som strekker seg gjennom Chile, Argentina, Bolivia og Peru. Dette er også helt ubeskrivelig.

Prosjektet vi først skulle se befant seg langt nedi en ganske øde dal. Her var det en liten landsby med ca. 80 familer. Det Misjonsalliansen hadde gitt støtte til her var blant annet skole, mulighet for bad med innlagt vann og dyrehold. Da vi kom fram fikk vi ta oss en tur rundt i landsbyen og kikke. Barna var som vanlig veldig nysjerrige, men også veldig sjenerte. Virket ikke som om de var vant med besøk fra fremmende. Etter at vi hadde kikket oss litt rundt, var det tid for fotballkamp mot noen av barna i landsbyen. Dette hadde jeg selvfølgelig veldig lyst å være med på, så da stilte jeg og fem andre volentører opp på banen. Gry og Helene var selvfølgelig med i heiagjengen vår ;) Kampen startet, og vi merket fort at disse ungdommene var gode og at de hadde en fordel i forhold til høyden! Men vi mistet ikke håpet! Vi kjempet til siste slutt, og stillingen ble ganske gjevn. Vi var faktisk veldig imponerte over oss selv, siden vi hadde klart oss såpass bra, selv om vi var over 2000 moh :) Etter kampen var ferdig fikk vi litt mer informasjon, før vi kjørte videre til neste landsby. På veien til den neste landsbyen, møtte vi på mange skolebarn som gikk på de smale veiene i fjellet. Alle de tre bilene plukket opp så mange skolebarn de kunne, for å kjøre de et lite stykke. Mange av disse skolebarna må nemlig gå gjerne en time hver veii for å komme til skolen. Og det er ikke akkuratt en let vei di må gå. De må gå bratte strekninger opp mot fjellene for å komme seg dit.Noen av barna i den første landbyen

To nydelige små jenter fra landsbyen

I den andre landsbyen vi kom til var det enda ferre innbyggere, men dette var kanskje fordi mesteparten av arealene her ble brukt til å så poterer og frukter av forskjellige slag. Her fikk vi tatt en titt på et vanningssystem som virkelig var komt til nytte. Dette var et slags basseng som de brukte for å holde den sådde jorden våt slik at avlingene overlevde "vinteren/høsten". Etter dette gikk turen hjem igjen.

Nydelige naturen i Bolivia

Da vi kom hjem fra turen, ble jeg stoppet av en av volentørene. Hun og noen av de andre hadde veldig lyst og ta meg med ut å spise siden jeg hadde bursdag, og det hadde jeg selvfølgelig lyst til! Vi var ca. 10 stykker som dro ut og spiste. Gikk på en kjempe fin restaurant som het Charlie Papa. Her bestilte jeg biff med reker og pomfri :D nam! Helene og Gry bestilte seg Nachos :) Bursdagssangen ble sunget, og jeg var veldig fornøyd med dagen! Etter vi hadde sittet og snakt litt sammen, begynte de plutselig å synge igjen! Jeg ble helt satt ut, og forsto gentlig ikke hvorfor de skulle synge sangen to ganger. Men pløutselig kommer en av servitørene med kake med lys på til meg! De hadde bestilt det til meg før jeg kom! Jeg ble helt rørt! Tenk at noen kan gjøre noe sånt for noen de nesten ikke kjenner! Kaken var også veldig god, selv om jeg ikke klarte å spise opp alt.Sitter å venter på mat på Charlie Papa!

Jeg er nesten skremmende glad for desserten :D

Dette har alt i alt vært en fantastisk dag! Rett og slett over alle forventninger :):)

"Det handler ikke om veldedighet men om rettferdighet"

"Eit lite inntrykk av El alto"

I dag har me tilbragt endo ein te dag oppe på el alto, å vert rondt å sitt på fleire prosjekt misjons alliansen er med å støtta. Me begynte den bratte kjøreturen opp fjello kvart øve 8 om måroen, fyste stopp va misjons alliansen sitt hovedkontor. Der fekk me masse informasjon om El alto å ka arbeid misjons alliansen drive. Befolkningen der er hovedsaklig aymaraindianere frå høgslettene å tidligere gruvearbeidara frå låglande. Å i følge en undersøkelse gjort av INE i 2004 er da bere 7,29% av befolkningen på el alto så får basis behovene tilfredstilte. Dei leve av jordbruk, industri arbeid, handel og transport/service.

Itter ein del informasjon va da påtide med ein liten tur, me kjørte fyst te ein skule. Den skulen va frå 1-4 klasse. For å komma te an motte me kjøra longt utøve sletto på el alto, longt vekk frå tett bebyggelsen. Der blei me møt av nåken utrulig herlige menneske, masse klemma å kyss. Dinna skulen va bygd av lokalbefolkningen. Det va foreldre å andre så bygde skulen for at ongane deiras sku sleppa å gå langt for å komma på skulen kvar dag! Så ut i frå dei få resursane dei hadde der oppe, står da no ein liten skule bygd ut av drømma å håp om ei bedre framtid for neste generasjon. På mandag so va blei dinna skulen godkjent som offentlig skule av kommunen. Blandt anna vil da sei at foreldrene so hadde bygd skulen no sleppe å betale dei 3 ansatte lærarane so jobbe der sjøl frå ego lomma, nåke di kje har råd te.. Ditta er menneske me eit utrulig pågångsmot! Drømmen er at skulen skal bli endo større sånn at di kan ha skulegong frå 1-8 klasse der. I bolivia er den obligatoriske skulegangen frå 1-8 klasse, som er grunnskulen. Itte da er da universitet eller høgskule. Så dei så ska gå videre på skule etter 4 klasse må gå i 45 min kvar vei for å komme te skulen.

"Skulen"

"Elevane i klasseromme"

Itte ein lunsj på hovedkontoret te misjons alliansen gjekk turen vidare te ein helsestasjon. Nåken av volentørane så bur her på casaen me oss skal jobba der. Da va eit lite hus, med begrensa plass. Å vente køen for å komma inn te time va long. Mødrene satt på rad og rekka med ongane sine å venta på tur. På dinna helsstasjonene va da også eit føderom. Her blei monge ting behandla, men menneske so hadde akutte skade blei sendt vidare te større sjukehus. Mongen av oss frå norge ville nok kvid oss med å bli sjuke onda sånne forhold, men allikavel va dinna helsestasjonene nåke av di bedre altarenative menneskene på el alto har. Etter på gjekk me vidare te ein offentlig skule, på dinna skulen gjekk da rett øve 2000 eleva. For å få da te å gå rondt, dele di elevane opp i 2, sånn at nåken komme på føremiddagen å nåken på ittemiddagen. Når me kom derte kom skuleelevane springane, å floka seg rondt oss. Mens me sto å snakka med rektoren på skulen sto elevane å preste seg inn på oss for å sjå bedre. Utrulig fasinerande at di syns "kvite" menneske er so interessante.. Itte ei stond når me hadde fortalt kor me va i frå begynte di me da einaste norska orde di kunne. Da va "ja". Me fekk ein omvisning på skulen, der me fekk sitt litt kossen forholdene var der. Me blei og invitert inn i klasserommet te ein klasse å fekk helsa på dei. Mongen små forventningsfulle auge møte oss når me blei stilt fremst i klasseromme. Disse ongane har ingen engelsklærar, å dei fleste veit kje ka engelsk er ein gong. Så læraren te disse ongane ville meir enn gjerna at me skulle læra elevane hennas engelsk. Itte på gjekk me inn i barnehagen. Der satt dei små ongane som små lys når må kom, klare for å tegna. Itte at dei hadde songe ein song te oss på spansk motte me synga ein song te dei på norsk. Ditta va tydelig kjekt, så dei begynte på nåke me trur va "lille petteredderkopp" på spansk itte på. Ufattelig sjarmerande. Me fekk snakka litt me ongane å tegna litt, å sjølvsagt tatt litt bilde. Når da komme fram eit kamera er kje ein onge i Bolivia vanskelig å be. Di komme springanes å stille seg opp i alle slags stillinga. Å itte på må di sjå bilde.. å godkjenna da er viktig;)

"Uteplassen på skulen"

"I barnehagen"

Klokko 4 kjørte me ner igjen te La paz, å heim te casa allianza. Da har vert ein kjekke dag, me mongen inntrykk. Veldig spennanes å få vera me rondt å sjå ka prosjekt misjons alliansen her nere er med å hjelpe.

Knip frå Helene

Intro uke..

Ungane på fotball skulen.

Mikrokreditt lånere som vi besøkte :)

Mikro låner kunde som laget møbler.

Idag var eg (Gry) endelig frisk så då kunne eg væra med på intro uken. Idag var me å såg på fotball prosjektet på el alto som misjonsalliansen er med på å styra. Virka ganske bra, di fekk ungdommen og ungane te å væra med å spæla fotball og lagte derfor og nye fotball baner og stadion på El Alto. Dette fekk ungdommen vekk fra gaten, vekk fra alkohol, rus og stjeling. Noen av voluntørane ska vær trenere på fotball skulen, men det gjelder jo ikkje oss då. Etterpå var vi på diaconia frif der vi fekk informasjo om mikro lån. De lånte ut penger til fattige folk slik at dem kan opprette en butikk selv for å kunne tjene penger selv. Vi fikk servert en "merkelig" middag som bestod av kylling som var ok, potet og noen poteter som hadde vært nedfryst som var en spesialitet her borte. De var ikkje så veldig goe de nedfryste potetene :p ikkje vandt med det akkoratt men kjekkt å ha prøvt d :) Alle konkluderte med at de smakte fjos :p Deretter gjekk turen til en kunde av mikro lån, så vi fikk sett at han hadde opprettet et firma selv. Han på bildet laget møbler. Helene var og med på litt av denne dagen, men måtte reise heim til casa allianza fordi hun var slakk. Silje låg heima fordi hun ennå ikkje var heilt i form. Men nå i kveld seie di det går bedre, heldigvis :) Så ikveld skal vi inn til sentrum å spise med noen av di andre voluntørene :)

Klem Gry Anette :)

Første uke er over å vi ligger syke :(

Deler av helgen brukte Helene på å være syk, hun måtte isoleres til et annet rom for å ikke å smitte oss andre. Dette var på lørdagskvelden, idag er det Mandag å vi ligger alle syke. Helene er slakk etter å hatt oppkast over en stund, Silje har og fått noe av det samme, mens Gry har vondt i magen. Så nå ligger vi her alle 3 å håper på å bli bedre til i morgen. Fordi denne uken er det intro veke med tett program for hver dag. Imorgen skal vi opp til El alto, der de fattigste bor og der det er minst oksygen. Så vi ble tipset om at vi måtte kjenne formen an til i morgen å se hva vi orket. Vi har alle fått i oss mat, drikke og fått hvilt oss idag så vi håper det hjelper og at vi er back in buisness til i morgen!

Vi har endelig fikset det slik at det går an å kommentere på bloggen :) Kjekkt med litt kommentarer :)

Fri Helg i La Paz :)

Prado (sentrum)

Kafe :)

Nye jumper jakkane me har kjupt idag :) Nå e me ekte bolivianere ;)

No e 5 dag i Bolivia øve. Da e lørdag å me har vår fysta helg her nere. I løpet av disse dagane har me opplevd litt av lande her.. å me sitte igjen me ein del inntrykk av koss da e å bu i la paz. For da fysta så e da ein fine by, å menneskene her nere e utrulig i møtekommande(hvertfall dei me har møt te no). Men at da e fattigdommen so rår her nere e da ingen so kan kosta onda teppe. Me va alle klar øve at me kom te å møta masse fattigdom, men å vetta å sjå e to forskjellige ting. Me bur i ein by del så hette obrajes, da e den rike delen av La paz. Men jo lengre opp mot el alto, altså lengre opp i fjelle ein komme, blir befolkningen fattigare å fattigare. Grunnen te dinna fordelingen e at di rikaste skal få bu der da e mest oksygen, mens di fattige må flytta lengre å lengre opp..

I går kveld va me oppe i sentrum, så blir kalla prado, for fyste gong. Vanligvis har me vert i san miguel som er rikmansplassen her i La paz. Når me satt å åt pizza, kom da plutselig to unge gutta inn, dei var rundt 6 år begge to. Klokko va litt øve 8 på kvelden, å dei kom bort te oss å såg bedane på pizzane vår so me hadde igjen, før me fekk tenkt oss om blei di kasta ut av dei som arbeida der. Å sjå onga, på den måten i gato, tiggande itte litt mat heilt åleina e ein vanskelig følelse å beskriva. Da sette ting litt meir i perspektiv, når me tenke på alle dei små tingo, "luksusproblemene", me henge oss opp i heima i norge. Dei siste dagene har me begynt å passa på å ha små peng på oss, lett tilgjengelig i lommen sånn at me kan gje te dei so sitte rondt forbi å tigge. For å gå forbi å sjå dei augene, uten å gje di nåke må ein nesten vært lagt av stein. Ein gammel mann kom inn på ein skobutikk mens silje kjøpte sko. Da va seint på kvelden å da va iskladt ut.. me gjekk me masse kler å storfrøys. Han hadde kje kje sokka å kje eit einaste kledsplag so da ikke va hål i. For å øveleva må han tigga.

No følte eg at eg hadde fokusert masse på da negative her i La paz, men itte ein dag ute i byn e da dei inntrykko ein går heim me. Me begynner å bli mer å mer kjent i La Paz å liker oss bedre å bedre :) Idag måtte me opp igjen te Prado (sentrum) på grunn av at silje hadde kjupt sko i forskjellige str så me måtte opp å retta opp i feilen. Det gjekk fint uten problem så nå e silje så fornøyd :) Me fekk kjupt oss kver sin strikka jumper/jakke. Å goe sokka :) Me fekk handla inn kver si landslags drakt til Bolivia sitt fotball lag, så nå e me klar t fotball kamp bolivia- brasil i oktober. Prado besto av mange boder med mye av det samme i. Spesiellt i turist gaten var det likt i hver butikk, så vi kunne ikke forstå hvordan butikkene overlever :p Di fekk tjent litt jaffal når me gjekk der idag :)

Nå er det lørdagskveld og vi skal slappe av her på casa allianca. Helene ligger på sofaen med feber,oppkast og forkjølelse. Gry og Silje steller med henne og ordner med mat, kos og kakao :)

Helene gratulerer Anders og Kristina med tvillingene som hun har blitt tante til. Hun gleder seg til å komme heim å hilse på di :)

Klem fra alle 3 :)

Første dag i praksis :)

Idag var første dag i praksis på barnehjemmet, ungane hoppte på oss. Jeg var i et hus med 15 unger med en mamamita. Ungene satt på pottene ganske lenge, andre gikk med en bleie di hadde hatt hele dagen. Uff. Men eg hadde i oppgave å ta med ungene i puljevis ut for å leke :) Dette var noe di satte stor pris på :) hadde med meg 3- 4 stk pr gang. Var der fra halv 3 til 5, slik skal vi ha det mandag til torsdagen. Fredagen har vi studiedag på. Ved å være på barnehjemmet lærte vi mage nye spanske ord fra di søte små :) Det kjekkeste ungene visste var å synge bob bob daddy daddy bob bob suuu...Utruligt at di kan norske sanga :)

Ikveld skal vi ut å spise :) Billig mat å det kan me liga ;) Me trives veldig godt her, å blitt kjent med mange nye folk :) Spansken kommer litt etter litt heldigvis :p Vi skal ha 60 timer med spansk her på 4 uker så vi kommer nok litt å kunne litt etter de timene.

Kjekkt at dere vil følge med oss. Dere har ennå mulighet til å sette inn en pengesum på kontoen vår som vi skal gi til dem her nede.

Klem Gry Anette :)

Bilder :)

Her er kjøkkenet på casa allianza der vi bor.

Noen av voluntørene.

Utsikten vår fra rommet.. andes fjellene som ligger i bakgrunnen.

Stuen på casa allianza.

Første måltid i Bolivia, Norsk tomatsuppe :p

Rommet vårt.

Utsikten fra rommet vårs.

Her er litt bilde frå Bolivia :)

Naa he me kommet ner te La Paz i Bolivia. Flyturen fra norge til La paz var lang, turen fra amsterdam til lima trengte 12 tima.Men med underholdning av spill å film så gjekk d godt :) Me fekk jo et LASS med mat :p I følge norsk tid var me i Lima kl. 10 på kvelden, men så måtte me skrua klokkå bak så plutsele va d dag igjen :p Trøtte itte turen måtte me venta 6 tima på flyplassen før turen gjekk te flyplassen som ligger i El Alto som ligger over 4000 meter over havet. Det vil sei at det då er 40 prosent mindre oksygen her enn i Norge. Me merka høyden med å stå å skjelva te den store gull medaljen og merka det var noe tyngre å pusta. På flyplassen blei me møtt med det norska flaget, og ble da kjørt ned til La Paz fekk då en liten oppvisning og møje informasjon før me kunne hoppa i køyå.

Første dag i La Paz gikk ut på å få mer informasjon om praksisoppholdet. Vi fikk streng beskjed om å ikke ¨gå fort opp trapper, noe som Gry ikkje trur helene fekk med seg. Hu springe opp trappå å då får hu kjeft!! mens Gry å Silje kjæme seint itte na ;) Grunnen te dette e på grunn av oksygenmangelen for å sleppa å bli høydesjuke.Me starta dagen med å komma te dekka bord med en god Boliviansk frokost. Deretter fikk vi oss en kjøretur for å se oss om og bli kjent. Fikk ordnet med kopi av passet som me må ha med oss alltid når me e i byen. Vi fikk og en utfordring der vi bare ble sleppt av med en butikk der vi skulle handle mat og så skulle vi komme oss heim te casa alianza der vi bor på egenhånd. Dette gikk fint med en liten touch av spansk/norsk/engelsk/non verbal kommunikasjon :p Vi bor allså nå på casa alianza som er gjestehuset til Misjonsalliansen her i La paz. Her bor de 10 andre voluntører og flere kommer etterhvert. Ikveld skal vi ha casa kveld her, da håper vi å bli kjent med alle de andre her. Imorgen begynner vi med spansk kurs med hver sin lærer og deretter skal vi ha første dag på barnehjemmet :) Så dette blir en spennende dag.

Nå er det kun noen timer til vi alle tre møtes på Sola lufthavn. Turen går da først til Amsterdam, så til Lima og til slutt La Paz! Jeg kjenner at nervene virkelig begynner å kjennes nå. Jeg liker ikke å fly, men vil vel være ganske så kurert etter en så lang flytur! ;) Vi skal ta masse bilder fra reisen bort, og vil oppdatere dere alle når vi har kommet oss bort og fått oss litt søvn :)

Nå er det bare å hoppe i det!

Bolivia, here we come! :)

Hilsen Silje!!

Her e litt informasjon om det de innsamla pengene vil gå te :
http://www.misjonsalliansen.no/pages/ma_liste.aspx?nr=2794

http://www.misjonsalliansen.no/pages/ma_forside.aspx?nr=2


Me har tenkt å gi pengene te misjonsalliansen, sånn at de kan få bruka pengene på det prosjektet som trenge det mest :)

Takk te di som allerede har donert någen penger :)