Helgetur til Salt ørken (Salar de Uyuni)

I helgen var vi på tur til salt ørkenen, som blir kalla Salar de Uyuni. Plassen Uyuni ligger ca. 11 timer fra La Paz med buss.

Jentene på tur :)
Leker oss med kameraet ;)

Turen startet fra La Paz med turistbuss fredagskveld, kjørte 11 timer på natten. Turen var overraskende bra, vi sov mesteparten av turen bort til Uyuni. I Uyuni fikk vi oss frukost før den guida turen ut i salt ørkenen begynnte. Vi presste oss inn i en full bil med turister og hompet avgårde. Vi stoppet for å se på noen utslitte tog som hadde blitt brukt til å frakte salt frå saltørkenen til Potosi. Så gikk turen til salt ørkenen, salt ørkenen er en uttørket innsjø som hang sammen med titicaca sjøen før. Salt ørkenen er blitt kåret til det første naturunderet i verden i 2007. I salt ørkenen fekk vi se et vann som boblet på grunn av lithium som var blandet med saltet, så det boblet selv om vannet var kaldt. Deretter gikk turen til hotellet vårt som låg midt i salt ørkenen, ca kl 1 på dagen. Der blei me vinka til og forlatt og fikk beskjed om at vi ble hentet kl 1 neste dag. Vi stod igjen med 2 kyllinghamburgere hver, noen bananer, vann og cola. Og takk og lov for Pringelsen. Senere på dagen fikk vi erfare at dette hotellet ikkje er et hotell, men heller et museum. Vi fikk ofte turister inn på rommet vårt som var på sightseeing rundt. Dette ble et irritasjonsmoment, DUMME TURISTER :p Dette såkallte salthotellet hadde ikkje dusj, ikkje vask og ikkje et do som det gjekk an å trekka ner i. For en opplevelse..I begynnelsen var Helene litt frustrert over å bo her i et heeelt døgn. Gry og Silje tok det litt mer med ro. Etter å ha roet Helene ned så såg vi alle sjarmen med å bo der. Alt rundt oss var laget av salt, skulpturer, sengen, nattbordet, veggene, bord, stoler osv... Det var og en suvenir butikk som vi fikk brukt litt penger i, da steg humøret på oss alle betraktelig :) Utenom oss på dette salt hotell museum tingen jobbet det 2 stk, de laget middag og fant et stearin lys etter sol nedgangen så vi skulle klare se noe. Frukost var klar kl 8, me ville sove litt lenger men blei vekka. Me trur frukosten var så tidlig på grunn av turistane så komme å kikke litt utpå dagen. Etter å tatt en del bilden ble vi hentet på søndagen. Da gikk turen til en kaktus øy midt i salt ørkenen som hetet Isla de pescado. Her gjekk me på en liten fjelltur, me trudde me skulle dø av varmen og av slitet. Når vi kom ned fant vi heldigvis en vask og et do som funket. Endelig! Denne kaktus øyen var veldig fin, her spiste vi lunsj i sol steiken, noe som Silje godt skulle få kjenne på kroppen i ettertid. Hørt om solkrem Silje? ;) Turen gikk videre til en vulkan, salt ørken er omgidt av mange vulkaner. Denne vulkanen vi besøkte var ikkje aktiv lengre. Nedfor vulkanen gikk det fullt av lamaer og rosa flamingoer. Så gikk turen tilbake til Uyuni der vi fikk oss litt skikkelig mat før det var på tide å sette seg på den lokale nattbussen som skulle gå til La Paz. Turen var skikkelig hompete og skranglitte. Silje hadde problem med å holde styr på tingene sine i tillegg til at hun var puten til en koreaner. Helene og Gry Anette satt litt lenger fremme i bussen. Gry hadde et tv rett oppforbi seg som skranglet veldig, virket veldig løst. Gry satt der bekymret for at tv`en skulle dette ned, men Helene sa det var ingen fare og sovnet. Gry tenkte jaja får prøva å sova hu og, men så smallt det. Plutselig satt Gry med et tv i hendene i mørknå på bussen. Måtte då vekka Helene som vart ganske så øvegidde. Etter om og men vekket vi en stor bolivianer som satt framfor oss, "Mira aqui, mira aqui!". Han fikk sprunget ned til buss sjåføren og fikk tak i en lommelykt slik at vi fikk koblet fra tv`en. Etter dette var turen behagelig, mas o menos. Alt i alt en flott tur, ledd mye av alle situasjonene vi har kommet opp i på kun en helg :) Anbefaler alle en tur til saltørkenen, fantastisk fint. :)

Salt hotellet (Hotel de sal)



Saltørkenen :) Kaktusøyen midt i saltørkenen
Vulkanen, nedfor ser du fullt av lamaer.

Stor klem fra oss 3 i Bolivia <3

Liten oppdatering

Heihei folkens :)

Kjekkt å hørra at mange følge med oss her nede i Bolivia :) Fekk beskjed om at vi skrev alt for lite blogg her, men vi føler at vi legger ut når det er noe som skjer her utenom det vanlige. Fordi hverdagen vår har bestått i spansk undervisning, barnehjemmet, henging, shopping, soling og slikt i fritiden. Nå er Gry Anette og Helene ferdige med de 60 timer obligatoriske spansk undervisningen. Hærligt :) Silje har enda noen timer igjen siden hun har vært syk. Helene vurderer om hun skal ta noen flere timer, mens Gry er fast bestemt på at hun er ferdig :)

Idag var vi på barnehjemmet for å intervjue til oppgaven vårs. Så nå er det bare til å starte å skrive på oppgaven, selv om mange andre ting frister mer når vi befinner oss i Sør Amerika :)

Idag var vi og å bestillte tur til Salt ørkenen (Salar de Oyuni) som ligger 11 timer fra La Paz med buss. Vi reiser imorgen kveld (Fredag) og er tilbake i La Paz Mandags morgen :) Blir kjekkt :) Jentene på tur, denne gongen blir det bare oss 3 som reiser. Vi skal overnatte en natt på et salt hotell, alt er laget av salt, spennende! Vi må utnytte helgene som er igjen av oppholdet derfor blir det sikkert reising igjen neste helg og, da tenker vi å reise til Copacabana som ligger ved titicaca sjøen,3 timer kjøring. Her ligger Bolivias einaste offisiella strand. Så då håpe me på fint vèr :) En liten båt tur ifra der ligger Isla del sol som er en øy med fin natur og mange hvite strender på rekke å rad :) Digg :)

Sånn ellers så går det greit med oss alle. Ungene på barnehjemmet synes det er kjekkt når vi er der og vi føler oss nyttige. Vi tror og håper at vi er med på å gjøre hverdagen til alle de søte små bedre.

Klem fra oss :)

Ein tur ner te jungelen i Rurrenabaque

Når helgo kommer her i La paz e da kjekt å komma seg litt rondt i Boliva å sjå da fantastiske lande me bur i fortio! Helgo so va reiste me ner te Rurrenabaque. Ein liten landsby so ligge nord for La paz. Måle va å såva der ei natt før me skulle kjøra i 3 tima for å komma ut i jungelen, etter tre timer med bil hadde me 3 timer med båt/kano føre oss. Alt var bestilt og sekken var nesten ferdig pakka på torsdag, to timer før me skulle reise fekk me beskjed om at flyet vårt var kansellert, å at reisebyrået me hadde bestilt igjønno bere hadde klart å ordna me eit 6 mannsfly te oss. Da vil sei at da var 2 som måtte vente til dagen etter på med å komme ner te Rurrenabaque. Helene, Gry Anette, Kristin å Aleksander reiste med 6 mannsfly på torsdagen mens Åse Britt og Silje kom ner på fredags måron og møtte oss andre derJ Me blei henta av taxien her på casaen mykje tidligare enn avtalt, så da va bere å kasta seg rondt å få resten av tingo pakka før me kjørte opp te flyplassen på El alto. Når me kom fram te flyplassen viste da seg at me skulle fly i frå militærbasen på El alto. Me va alle 4 veldig spente på kossen flye me skulle fly va, ingen av oss har nåken gong flydd eit so lite fly!!
Me fekk presst oss inni da litla flye i sammen med to pilota. Så forresten sa at da va kjempe trygt å fly ner. Ingen problem;) Flye starta å me fekk alle eit kick når da begynte å letta, da gjekk so utrulig fort!! Turen ner gjekk bedre enn nåken av oss hadde trudd, me fløy veldig lågt, å da va kult å sjå El alto, La paz, andersfjellene å amasonas frå ditta perspektiveJ Landingsplassen i Rurrenabaque va ein liten hompitte vei, å me va litt bekymra for at flye ikkje skulle ha nåkk plass å landa på.. Men da gjekk heldigvis fint å fly fekk normal fart før me svingte av å kjørte inn på ein grassbakke i nærheten som var flystripå..

Flye vårt ner te Rurrenabaque:)

Bilde frå flye når me flyr øve amasonas:)

Vel framme i Rurrenabaque blei me henta av reiseselskape å kjørt inn te sentrum der me skulle bu på eit hotell ei natt. Da fysta me gjore var å oppspora mat, ittepå fant Aleksander å Kristin ut at di ville låna motorsykla å sjå litt meir av byen på den måten. Gry Anette å Helene fant ut at da va tryggast å bere gå å sjå seg om før di fant kvar sin hengekøye å kvilte litt. Rurrenabaque e ein utrulig liten å sjarmerande by, me likte oss godt der å kunne godt hatt nåken døgn te der. Når Aleksander å Kristin va ferdige me motorsykkel ronden sin gjekk me å fant ein liten bar so hette moskitobar. Der samla det seg mangen backpakkere iløpet av kvelden.. Me var der ei stond før me fant veien tebake te hotellet. Da va lett å merka forskjellen på klimae nere i rurrenabaque å la paz.. da va utrulig varmt å da va perioda me trudde skulle smelta vekk;) 40 grader er digg!
Dagen etter (fredagen) sto me tidlig opp å åt frukost på hotelle. Pågrunn av varmen hadde ingen av oss såve godt, så da va ein trøtte gjeng so fant turen bort te reiseselskape, der me skulle reise frå. Der traff me Åse Britt å Silje. Så då va da bere te å hiva tingo våras på taket på bilen å begynna å kjøra.

Klare for jungelen;)

Itte me hadde kjørt eit par tima kom me te ein liten by so hette Santa rosa, der fekk me lunsj. Di hadde masse dyr der me åt, itte ei stond kom da ein svarte apekatt ner frå treno å holdt oss me selskap. Me falt alle for dinna sjarmerande skapningen so gladlig kom te oss.

Så var da påtide å komme seg til båtene. Me kom ner til ein elvebrede, elven hette Rio Beni. Der møtte me guiden vår for turen. Fernando, på 27 år, som kun snakkte litt engelsk. Me satte oss i båten å begynnte å kjøra oppøve elvo. Der blei me møtt av eit utrulig dyre liv. Aligatorene låg som perler på ei snor rondt oss, dei største var 3 til 4 meter. Det var også masse skilpadder, fugler, carracay, apekatter rondt elvebredden. Turen opp til hytto me skulle bu på tok ca. 3 timer. Då fekk me mat å slappt litt av før alle, uten om Helene so hadde vondt i håve itte ein heil dag i steikane sol, for ut å lyse på aligatorane når da va blitt mørkt.

Båtane me reiste me:)

aligator, dinna hette Pedro;)

Carracaya

Hytto me budde på:)

Apekatta me møte på longs elvebredden:)


Dagen itte på (Lørdag) sto me opp tidlig, då skulle me inn på pampasen (sletta) å leite itte Anaconda slanger. Då var da på med støvla som me fekk låna. Me gjekk longt inn på pampasen. Guiden vår, Fernando ga alle jentene ein kvarsin blom i håre. Sjarmørane her nere e da mongen av;) Itte å ha gått eit stykke kom me fram te ein innsjø, da var der me skulle begynne å leite itte anaconda slangane. Innsjøen var stappfull av caiman, ein aligator som er veldig aggresiv. Den største me såg var 6 meter! Å den såg me nere me elvo der me kjørte båt fram å tebake heila heljo. Me begynte å gå, alle etter guiden. Best å vere på den sikkra sio;) Me fant mange dyr på turen våras, men da va bere Åse Britt å guiden så fekk sitt ein anaconda som forsvant lynkjapt. Me andre kom litt lengre bak å hadde meir enn nåk me å finna ein plass å plassera beino i den myro Fernando hadde ført oss uti;) Men da å gå innøve pampasen va ein opplevelse i seg sjølv å me va alle enige om at sjølv om me ikkje fekk sitt ein Anaconda va da ein bra tur så me ikkje ville hatt bytta ut for nåkeJ Vel tebake te båten fekk alle tømt støvalene sine for da sista vatne dei hadde i itte turane øve myrene. Turen gjekk te hytto, der me fekk middag før me bytta te badekler. Ein kan ikkje ha vert i jungelen uten å ha bada i den bruna elvå i lag me pirraja, aligatora å rosa delefina;) Me va litt skeptiske på turen bort te badeplassen.. men når me fekk sjå delefinane so svømte rondt oss hoppte Kristin, Aleksander, Helene, Åse Britt å Fernando uti for å svømma me diJ Dessverre var di ikke so tamme, da nærmaste me kom var 2-3 meter. Mens me bada såg me aligatorane så låg innte elvebredden å såg på oss, men Fernando sa at aligatorane kommer ikkje uti viss det er delefiner i nærheten, så da va heilt trygt;) Me kunne kjenne at pirrajane beit litt når me svømte rondt.. Etter ein 20 minutter med bading for me tilbake te hytto, dusja å reiste ein tur inn te sun set bar, som var ein bar/cafe som låg eit stykke i frå våras hytta me båt. Der såg me solå gå ner øve pampasen før me gjekk inn i baren og hang oss på ein gjeng som satt der å spilte gitar å songJ Når det var påtide å reisa tilbake til hytto vår for å eta middag fekk Helene og med seg da å lysa på aligatora itte da va blitt mørkt. Aligatorane sine auge blir røe når ein lyse på di, mens caimanen sine auge blir blå. Når me lyste inn mot elvebredden såg me tett i tett med røe prikka øve alt! Inni mellom kjørte me forbi plassa der da va mongen baby aligatora samla på ein plass, dei har gule auge, å me såg oppte 200 lysanes gule auge så låg å såg på oss! Da va utrulig kultJ Ein plass i løpet av elvo på vei te hytto stoppa Fernando motoren på båten å me blei ligganes å flyta med strømmen. Da va heilt mørkt rondt oss, dei einaste lyso me såg va ildflågene så va i toppen av trenå, å me hørte lyden i frå alle dyro rondt oss. Å stjernene lyste kjempe klart ner..

På Anaconda jakt på pampasen

Heile gjengen på SunsetBar:)

Vel framme me hytto åt me middag å spelte litt kort. Nåken gjekk å la seg for å vera klar te dagen itte på mens nåken blei igjen ute, me blei sittanes litt i hengekøyene, såg på stjernene, ildflågene å hørte på stilheten frå amasonas før me og gjekk inn å krøyp onda teppene..
Altfor tidelig neste måren kom Fernando, hal 6. Vamos! Vamos! (Me drar! Me drar!) Her e da ikkje grunn å visa nåke nåde;) Me håppte I klerno å kom oss I båten, me motte skynta oss litt for å få med oss soloppgongen. Å stå der å sjå solo komma opp øve pampasen va verdt å få med seg, sjølv om me motte stå opp tidligare enn nåken av oss følte for;) Itte på åt me frukost før me reiste for å fiska pirraja. Itte me hadde fått ein fisk å to gjekk da opp for oss at da va ikkje so mykje å vera redde for dagen før når me hadde bada med di. Me kan sei da sånn at di va litt mindre enn ka me hadde sitt for oss;)

Her fiske me itte pirraja:)

Etter på va da tilbake til hytto, eta litt å pakka før me begynte på båtturen tebake. Me har hatt ein herlige tur ner i varmen. Å når me kom i bilen såvna alle. Framme i Rurrenabaque sjekka me inn bagasjen vår før me blei kjørt te flyplassenJ Flye me fløy opp igjen i til La Paz var litt større enn ka me flydde ner i, ditta tok opp te 20 personaJ Itte 45 minutt landa me i La pazJ Sjølv om da va litt kaldare her oppe( heima i La paz) va da godt å komma tebake te casaen:)

Me har hatt ein bra tur!! Å glede oss te neste tur me skal på, å resten av dagane me har føre oss her nere:D

Klem frå Silje, Gry Anette og Helene.

Digg vèr og Landskamp

Dagen idag var en nydelig dag (Helene sitt rim :p ) Hu syns sjøl det va så fint at me måtte ha det med.

Klar til kamp, utenfor stadion.

Silje med bolivianske drakten.

Bolivia vs. Brasil

Idag stod vi opp til en strålende sol, så vi fortet oss ut i solen for å slikke mest mulig. Etter noen timer med sløving var det tid for landskamp BOLIVIA vs BRASIL på stadioen her i La Paz. Då va det på med fotballdraktene til Bolivia å med det bolivianske flagget malt i ansiktet. Dette flagget ble malt på av noen folk ute på gaten for 1 bol. Men flagget måtte fjernes i pausen fordi det klødde enormt. Vi fant ut at sterk sol pluss vanlig maling ikkje er så god kombinasjon på huden! Me møtte opp utfor stadioen en time før kampstart. Der var det masse liv og god gang. Vi ble faktisk filmet av Fifa, tatt bilde av tarra en brasiliansk fotballnettside og en avis fra Bolivia. I tillegg til dette ble hoppet på fra alle kanter av mannlige brasilianske fans som ville ha bilde av lyse jenter i Boliviansk drakt. The most beautiful girls from Bolivia var en av kommentarene. Utrolig morsomt, vi hadde altså 15 minutter i rampelyset :) Me koste oss :)

Lene, Paula og Gry

Helene, Gry og Silje koser seg på kamp :)

Gry fekk seg 2 sånne "dunkara", då var u fornødde :)

Når me endelig fekk komma inn på stadioen var det vanskelig å finna plassane vårs. Fleire folk hadde samme sitteplass på billetten, men me fant okke en god plass til slutt. Midt i solsteiken! Heldigvis selgte di brus å is slik at vi ikkje omkom i varmen. Kampen startet veldig bra, i første omgang fikk Bolivia 2 mål. Vi heiet og skrålte og syntes alt stod bra til. I andre omgang fikk Brasil et mål og vi fikk litt nerver for at Brasil skulle få mere mål. Men til slutt endte kampen 2-1 til Bolivia. Dette feiret hele gjengen med å gå ut å spise på Charlie Papa i San Miguel. Alt i alt en dag uten salt. (Igjen, Helene sitt rim) Gry oversetter: Var en bra dag!

2-1 til Bolivia ble kampens resultat :) Jippi..

Helene og Gry Anette på kamp

Stor klem fra Silje, Helene og Gry Anette..

Sykkeltur på dødsveien!

Idag stod vi opp før solå i La Paz, vi ble hentet kl 7 av topas reiseselskap. Ble fraktet til Hotell Europa der vi fikk en god frokost. Deretter gikk turen opp til 4700 meter over havet der sykkelturen skulle starte. Vi fikk utlevert sykkel, hjelm, hansker, knebeskyttere, armbuebeskyttere og en vindjakke. Så vi var godt utstyrt :) Vi skulle nå utfordre oss selv til å sykkle dødsveien. Dødsveien er en gammel vei som ble brukt ut og inn til La Paz. Under krigen i 1940 mellom Bolivia å Paraguay tvingte bolivianerne paraguyane til å bygge denne veien. Veien strekker seg langs en bratt fjellskråning 65 km fra 4700 m.o.h til 1000 m.o.h. Du kan sei det sånn at det var mye nedover å masse humper. Denne veien kalles dødsveien på gronn av alle livene den har tatt. Vi såg utrolig mange minnekors langs turen vår ned. På høyre sia av veien har du høye fjell og på andre siden har du bratt skrånig ned som er fullt av overgrodd skog og jungelaktig. Det er ikkje muligt at 2 bila krysse med mindre du finne en tillagt møteplass.

På bilde ser du Gry og Helene i fullt utstyr å klar til å sykkle
Gjengen som sykklet dødsveien.Dette er litt av dødsveien Slik så veien ut

Turen ned bestod av å bremse veldig mye på grunn av skråningen, dette gikk utover alle sine hender. Gry Anette var skeptisk til å sykle nedover, var veldig skummelt, mens Helene syns det var en utrolig opplevelse :) Det blei fortalt at for 2 mnd si sykkla en mann utfor kanten, men kom utrolig nok utav det med kun en brukken arm. Når me kom hallveis på turen hadde vi lunsj i flotte omgivelser, som man kan ha problem med å forklare. Ørnene svevde over oss mesteparten av turen. Vi merket fort at vi nærmet oss låglandet fordi varmen slo mot oss når vi sykklet ned langs fjellsiden på den humpete landeveien. I den første pausen vi hadde kom en stein ramlende i luften ned fra et høyt fjell, steinen var stor og datt rett mot gruppen på 14 stk, oppstod da litt panikk men gikk heldigvis bra! Utrolig landskap nedover, utrolig nok peket en av guidene ut huset sitt da vi var hallveis på dødsveien. At det går an å bu nogen der..Møtte og en liten gutt som gikk oppover, hadde vært å hentet vann. Hvem vet kor langt an måtte gå for å henta vann.

Helene på skrå men fremdeles på tå. Bak henne ser dere dødsveien.En av flere fosser vi syklet under.

Da vi kom fram til målet kjennte vi på vonde hender å vonde armer etter all bremsingen nedover. Fordi det gikk veldig fort nedover. Me kjennde det godt i rumpå ao itte turen.. Me kom te noge di kalle by men va bare et par bode så bestod av fanta å cola. Me blei frakta te et hotell der me konne ta en dusj, bada i bassenget og få okke en middagsbuffet. Gry Anette jubla for å ha kåme levandes ner te målet, men det hu å adle andre ikkje visste va at me måtte kjøra dødsveien opp igjen for den nye veien va stengt av ras. Ironi? Helene syns egentle dette va heilt okey for då fekk hu oppleva å kjøra dødsveien med bil og. Alle fekk utdelt t-skjorte av reisebyrået der det stod vi var survivare av en av verdens mest farligste veier, alle ventet med å ta den på seg etter vi var kommet opp på hovedveien. Sånn just in case :p Fra vi satte oss på sykkelen til vi var nede i "byen" brukte vi 4 timer. Den som he rekord på den veien brukte ca 1 t og 25 min. SYYYKT! Har hatt en bra dag men nogen he hatt meir nerve enn andre. Silje måtte stå øve turen.

Gry i utstyret sitt
En papegøye som var på hotellet der vi spiste.

Stor klem fra Helene og Gry Anette.