Hola amigos :)

Vi vil takke alle som har bidratt med penger til skoleprosjektet til Misjonsalliansen her i Bolivia. Vi har nå overført pengene til dem og kontoen er avsluttet. Pengene vil komme mye til nytte og vi vet at de som får hjelpen vil sette stor pris på dette. Så en stor takk til alle sammen :)

Den siste uka har vi vært i La Paz å nøtet dagene. Vi har blitt utfordret med å ha ansvaret for alle barna på shelteret der vi er i praksis. Dette var en utfordring! Tempoet var høyt, men vi kom oss alikevell gjennom dagene med sang, tegning og lek. Vi har vært å tatt Manikyr for en billig peng, Helene og Silje har og vært hos frisøren. Vi har blitt kjent med en norsk mann som er gift med ei boliviansk dame, disse har vist oss rundt i La Paz. Der blant annet innsiden i regjeringsbygget og sett rettsaler på grunn av at hun er advokat. Vi var og hjemme hos dem å fikk en boliviansk lunsj, veldig godt å veldig koselig :)

Ute på en resturant

I regjeringsbygget, presidenten var på en reise så han var ikke der.

I helgen har vi vært på kino å sett 2012, solt oss, slappt av, vært ute å spist middag med venner og vært ute å sjekket nattlivet :) Dette var utrulig kjekkt å få se hvordan nattlivet er i La Paz. Litt merkelig å være de eneste lyse i hele lokalet. I dag har vi brukt dagen til å handle inn de siste tingene vi ønsker å ha med oss hjem til Norge. Vi har funnet ut at det begynner å minke på tiden, det går med storm skritt nå mot hjemreis. Samtidig som det blir kjekkt å reise hjem til venner og familie, blir det og trist å reise fra La Paz og de vi har blitt glad i her nede. I kveld skal vi ut å spise på Mongos som en fin avsluttning på helgen. Nå har vi kun 2 dager igjen i praksis, hjemreisen starter på Torsdag og vi er hjemme Fredags kveld. Setter pris på stoooort oppmøte med det norske flagg :) Hehe :) Gleder oss til å se dere alle igjen :)

Stor klem fra Helene, Silje og Gry Anette :)

Ein helga tur te Sucre å Potosi:)

Mens Gry Anette og Silje bestemte seg for å ha ei rolige helg i La paz, reiste eg, Kristin å Åse Britt til Sucre å Potosi:) På torsdagskveld satt eg meg igjen på ein 12 timers long busstur for å komma te Sucre. Me var framme ca. 08.00. Sucre er Bolivia sin finaste by å ligge på rett under 3000 meter over havet. Trøtte etter bussturen fant me oss ein koslige cafe å fekk i oss litt frukost. Me rusla litt rondt i byn å fekk handla litt før me satt oss på ein guidabusstur opp te eit dinosaurus museum. Me fekk beskjed om at ditta museume va utrulig bra å verd å få me seg... veit kje heilt om nåken av oss 3 heilt vil sei seg enige i da. Turen gjekk ner igjen te sentrum av Sucre, der me brukte dagen på å sjå oss meir rondt før me satt oss på ein taxi til Potosi. Turen til Potosi med taxi skulle ta ca. 2,5 time. Men sio me befinne oss i Bolivia tok turen godt øve 3 tima;) Nåke me syns e veldig sjarmerande å irriterande me Bolivia på samme tid er at ein må finna seg i at ting tar meir tid en ka da i utgangspunkte sku... Vel framme i Potosi, kl. 10 om kvelden fant me oss eit hostell å bu på for natto.

Kristin å Åse Britt i Sucre:)

Helene å Kristin i Sucre:)

Ei gammal dama i Sucre so fekk resten av middagen vår:)

Onda ein store dinusaur:)

På dinusaurus museum:P

Potosi har ein longe histori bak seg. Byen ligge med foten av eit stort fjell so hette Cerro Rico. I dette fjellet har dei i fleire tidår leita etter sølv. Det var ein periode litne Potosi var på samme størrelse som London. Hovedmålet med dinna turen i heljo var disse sølvgruvene som menneskene i Potosi fortsatt arbeider i. Så på lørdagsmåroen sto me opp og blei henta med hostelle kl. 09.00. Me blei kjørt til eit "gruvemarked" der alle på gruppo kjøpte dynamitt, cocablad og brus. Me hadde og med oss ei flaska med alkohol. Dette er fordi det er vanlig å ha med slike gaver inn til gruvearbeidarane. Og me fekk beskjed om at dei kunne bli ganske fornærma viss turista kom inn uten nåke til dei. Etter på fekk me utdelt hjelm me lys på, regnboksa å regnjakke å støvla før me satt oss i bussen igjen og blei kjørt opp til gruveområde.

Åse Britt å Helene å klare for tur i gruvo:)

På vei opp te gruvene, me Cerro Rico i bakgrunnen:)

Når me var framme der me skulle begynna å gå inn i gruvene var nervene på høgspen. At eg virkelig hadde sagt meg frivillig te å gå inn i nåken kanala so føre ein longt longt inni eit fjell var for meg då utrulig uvirkelig. Da jobbe omtrent 7000-8000 mennesker inne i fjelle. Da er mongen forskjellige "selskaper" som jobbe kvar for seg. Så ingen har egentli krontroll på ka tid nåken andre sprenge øve håvene på dei. Ditta tar monge liv, itillegg er det monge andre ulykker i fjellet som tar liv. Ca. 20 arbeidere dør i året i fjellet. Cerro Rico er innbyggerene i Potosi sin velsingnelse samtidig som det er ein stor forbannelse. Redd eller ikkje, inn i fjelle skulle me alle 3. Guiden vår førte oss longt inn i fjelle i nåken tronge kanala, nåken gonge kunne me gå beint, andre gonga motte me gå me bøyd rygg mens me andre gonga motte krypa mullom fjellsidene for å komma oss framøve. Heile veien gjekk me ner øve å lengre å lengre inn i fjelle. Eg so hadde vert utrulig redd før me skulle gå inn følte meg heilt trygg på vei ner øve i fjelle.. Etter kvart begynte me å møte på arbeidarene, fekk gitt dei presangene å hørt på noen av historiene. Nåken av dei me møte hadde arbeid i fjellet i opptil 36 år. Dei såg så slitne å trøtte ut og blei veldig glade for da me hadde med til dei. Då me møte på ein gutt som var med faren å arbeide i gruvo, motte eg bere gå vekk frå gruppo ei lito stond for å unngå at tårene skulle begynna å trilla, guten var bere 13 år gammale. Da va so sterkt å sjå den litne guten så sto der å tok imot brusen me hadde med. Å sjå han på 13 år å dei andre arbeidarane so hadde arbeid i gruvene i opptil 36 år, ga meg ein liten peikepinne på ka framtid den litne guten hadde føre seg. Å eg syns bere da er so utrulig urettferdig at da bere er sånn da er. Guiden vår hadde sjøl arbeida i gruvene i 7 år, han var 24 år. Me blei og fortalt at sist veka hadde ein gutt på 15 død i gruvene pågrunn av ei ulykka.

Gruppo nere i gruvo:)

Helene å Kristin i gruvo:)

Helene med Tio benito:)

Me fortsatte ei stond vidare inn i fjelle til me kom til ein av gudene som arbeidarene tilber i fjellet. Denne guden blei kalla tio benito. Denne guden blir på ein måte ein dejevel, for arbeidarane meiner at sio dei er nermast han, er det lurast å tilbe han og for å vera på den sikra sio..


I tillegg til dette tilber dei jodermor og hver gang dei drikker alkohol(nåke dei gjere heile veien må dei tømme litt ned på bakken å dele med jodermor sånn at hu ikkje skal bli sint å ta liv). Me fant fort ut at det er vanlig å drikke med dei fleste ein møter på i gruvene. Dette gjorde guiden vår også, og vi såg fort at han blei blank og rød i augene. Nåke me syns va ganske ekkelt med tanke på at det var han som skulle få oss utigjen.. Dei 2 timene vi skulle være i gruvene blei til 4. På slutten begynte eg å Kristin å kjenne at me begynte å bli litt redde. Grunnen til at me motte være so mykje lengre nede i gruvene var for at vi hadde blitt sittende forlenge å snakke med nåken gruverarbeidare, å me motte då venta på at nåken andre arbeidare skulle bli ferdige med å lasta nåken vogner med stein før det var plass for at me gjekk igjønno gruvene igjen.


Men me kom oss ut i live:) Alt i alt var da ein bra tur! Eg trudde da skulle bli mykje være å sjå gruvearbeidarane enn ka da va, da værsta va å sjå dei små guttane so gjekk rondt der nere.


Etter på fekk me sitt oss litt rondt i Potosi før me igjen satt oss på ein nattbuss heim igjen te La paz:)

Potosi med Cerro Rico i bakgrunnen:)

Åse Britt, Helene å Kristin i Potosi:)

Eg er veldig gla for at eg har gjort da no i etter tid. Men hadde eg fått muligheten te å gå ner i gruvene igjen hadde eg ikkje gjort da... Da er ein litt sånn "ein gong i live" ting:)



Klem frå Helene:)

En liten oppdatering :)

Heisann heisann.
Denne uka har gått veldig fort, siden det var helligdag på mandag. Denne uka har vi jobbet på den nye plassen, gatebarnprosjektet. Det har gått veldig fint, vi har for det meste vært med det små barna på shelteret. Barna kan være helt ned til bare noen dager gammle, vi blir jo helt oppslukt av de søte små :) Vi kjenner oss enda litt nye i gamet på dette shelteret, men det kommer litt etter litt. Vi tror det er til stor hjelp til oppgaven vi skriver, det å få være på shelteret på grunn av at da får vi sett hva barna gjennomgår før de blir plassert på et barnehjem.

Denne helgå reiste Helene med 2 andre jenter til en by som heter Potosi. Gry Anette og Silje ville være igjen i La Paz å nyta frihelgå si det kun er 2 helger igjen før vi vender nesene våre hjem til Norge. Gry og Silje var idag å hentet brudekjolen til Silje som var ferdig idag. Den ble utrolig fin og Silje strålte :) Kjekke dag med brudekjolen ferdig, vært ute å spist og bare kost oss ute i handlegatene i San Miguel :) Vi tenker at vi må nyte fridagene nå før vi kommer hjem til skole og stress. Ellers er det nok ikkje så mye nytt her på denne kanten av jorden. Vi begynner å tenke på hva vi skal ha med til alle våre kjære hjemme :) Gry Anette er ikkje helt i form, men de andre 2 er friske å raske. Vi håper vi slipper noe mer sykdom nå den siste perioden vår her i La Paz.

Klem :)

Tur til Copacabana (Titicacasjøen)

Copacabana, her er bolivias eneste offisielle strand!

Gjengen som var på tur :)

Fredags morgen satte vi oss igjen på bussen, men denne gangen gikk turen til Copacabana (Titicacasjøen). Det var Kristin, Tonje og oss 3 som reiste. Turen trengte 3,5 t med buss og vi var fremme i Copacabana i 12 tiden så vi hadde hele dagen foran oss. Vi fant oss et veldig fint hostel, veldig lukseriøst med den beste resturanten i byen. Her fikk vi endelig prøve den berømte ørreten (trutcha) fra Titicaca sjøen. Etter å ha spist en deilig lunsj fant vi ut at hostellet hadde et hot tub. Dermed ble den planlagte turen ned til byen avlyst. Der ble vi sittende i 3 hærlige timer. Vi fikk til og med med oss solnedgangen siden hot tube hadde utsikt mot Titicaca sjøen.

I hot tubbe :) Digg!

Etterpå var det middag før vi sjekket nattlivet i Copacabana. På lørdagen gikk turen til Isla de sol (Soløyå), som var 1,5 t med båt fra Copacabana. Da vi kom fram måtte vi presse oss opp en lang trapp, 20 min oppover. På 4000 moh er dette veldig tungt, blir en del tungpustet. Det er bare høyden sin feil :p På isla de sol fant vi oss et greit hostel som vi sjekket inn på, denne dagen gikk bort på avslappning og utforsking. Søndags morgen gjorde vi oss klare til en gå tur på øya. Fra sør til nord trenger det 3 timer å gå, her på denne øyen er det en berømt hvit strand vi ønsket å se. Etter 2 timer fant vi en stein strand, Helene og Gry var fornøyd med denne og vendte derfor nesen hjem igjen for å ta båten tilbake til Copacabana. Ble altså en hotell natt på dem. Silje, Tonje og Kristin gikk videre for å se mer av øya, etter 1 time fra steinstranden fant de den hvite stranden. Der slappet de av før de gikk videre. Turen gikk rundt nesten hele øya og tok ca. 10 timer. Etter å ha hørt hvordan denne turen var, var Helene og Gry glad for at de hadde snudd og heller tilbragt kvelden på hotellrommet med avslappning. Silje og de 2 andre var likevel fornøyd med turen og tok en natt til på soløya. Mandagen møttes vi i Copacabana og tok bussen hjem til La Paz. Vi kunne være en dag lenger på reis fordi mandagen var en offentlig helligdag her i Bolivia. Den dagen var allehelgensdag, der alle bolivianere kler seg i svart og samles på kirkegårdene for å minnes de døde.

Soløyå
Soløyå

Vi har i dag hatt første dag i ny praksis. Denne praksisen er litt variert. Det er et shelter for gatebarn, eller barn som blir misshandlet hjemme. Her har de en krisetlf som folk kan ringe til dersom de har en bekymring angående barn og deres ivaretakelse. På dette shelteret bor barn en liten periode før de blir sendt videre til et barnehjem eller hjem igjen. Vi skal være hver vår dag på ulike poster på dette shelteret. En dag skal vi være med på utrykkning med rescue teamet som har krisetlf, en dag med doktoren på shelteret og to dager hos barna som har kommet innfor shelteret. Her skal vi være de 2 siste ukene før vi reiser hjem. Ser frem til å være her, virket spennende.

Silje har i dag vært å prøvd brudekjolen for andre gang. Hun ble veldig fornøyd og gleder seg veldig til slutt resultatet på lørdag.

Nå skal vi nyte de siste ukene i sommervarmen i La Paz.

Stor klem fra oss :)